heading

Hva er en hestekraft?

21.11.2006
A.H.

Når vi snakker om bilers effekt, snakker vi om et antall hestekrefter ved et gitt turtall, men...


Når vi snakker om bilers effekt, snakker vi om et antall hestekrefter ved et gitt turtall, men hvor kommer så "hestene" fra?

Det er faktisk en viss forbindelse mellom ordentlige hester og de "hestene" som romestrerer inne i motoren, men hvilken forbindelse, vet du kanskje ikke?

Vi må faktisk tilbake til andre halvdel av 1700 tallet. Da treffer vi på den skotske ingeniøren og oppfinneren James Watt, som blant annet er kjent for sine forbedringer av dampmaskinen. Men nettopp fordi han forbedret dampmaskinen, som først ble bygget av Thomas Newcomen så tidlig som i 1712, så hadde Watt et behov for å kunne angi eller beskrive hvor mange hesters arbeid hans dampmaskin kunne erstatte.

På denne tidel ble det gjerne brukt ponnier for å løfte kullet opp fra gruvene. Watts målinger viste at en ponni kunne løfte 22.000 fotpund i minuttet. Nå er jo en arbeidshest kraftigere enn en ponni, og derfor justerte han senere verdien opp 50 prosent til 33.000 fotpund pr minutt, som altså er den opprinnelige og egentlige definisjon på en hestekraft.

Nå er jo både fot og pund litt håplause verdier å jobbe med for alle andre enn engelskmenn og amerikanere. Omregnet er derfor en hestekraft blitt definert som den kraften som skal til for å løfte 75 kg en meter opp på ett sekund, eller 75 kilopondmeter (kpm) pr sekund, som det også blir sagt. Nå er ikke denne utregningen helt nøyaktig.

Det blir gjerne slik mellom engelske/amerikanske verdier og det metriske systemet. Derfor er det litt forskjell på en europeisk og en amerikansk hestekraft. Forskjellen på en europeisk og en amerikansk hestekraft er marginal, men den amerikanske tilsvarer 1,014 europeisk, altså 1,4 prosent større. Hestekraft i motorsammenheng forkorter vi gjerne til hk.

En vet ikke helt hva herr Watt la til grunn for å si at 33.000 fot-pund pr minutt er det samme som en hestekraft, men det er på det rene at en hest klarer mye mer enn en hestekraft. I dag mener man at en veltrenet hest kan komme opp i 10 hk.

Hva med oss mennesker da? Vi er noen puslinger som "bare" klarer en tiendepart av en hk. Da er det ikke så rart at vi opp gjennom hele historien har vært opptatte med å pønske ut innretninger som kan hjelpe oss i vår utilstrekkelighet  fra enkle vektstenger til kompliserte og kraftige bilmotorer.

Så tidlig som i 1960 ble det etablert et internasjonalt gyldig enhetssystem for fysiske størrelser, kalt "Système Internatianal d'Unitès" på alle verdens språk forkortet til SI. Her er alle de forskjellige fysiske størrelser navngitt og beskrevet. Enheten for effekt heter ikke hk, men derimot Watt (etter tidligere nevnte James Watt) og forkortes W. W er imidlertid en altfor liten enhet til å være praktisk når vi snakker om bilmotorer. Vi ganger derfor med 1000 og får kiloWatt, eller til vanlig forkortet til kW. 1 kW er 1,36 ganger større enn en hk. Husker man dette, er det enkelt å regne om fra kW til hk og omvendt.

På noen og førti år har altså de færreste klart å vende seg til ( eller akseptert ) at enheten for effekt heter kW ikke hestekrefter. Og ingen bilprodusenter bruker kW i betegnelse på sine biler. Kanskje går det ytterligere noen og førti år til vi er villig til å bruke kW, hvis ikke økt bruk av elektriske framdriftssystemer i biler får sterkt nok innpass etter hvert. For "alle" vet jo at en elektrisk motor yter et visst antall kW. Effekten er bare en størrelse når det gjelder å beskrive hva en motor klarer. En annen størrelse som er like viktig er dreiemomentet, som er en funksjon av den kraft en motor yter, uten hensyn til tidsfaktoren.

Tidligere, da hk fortsatt var gangbar for angivelse av effekt, ble dreiemomentet angitt i kilopondmeter, forkortet til kpm.

Men hvor ble det av kpm?

Tilsvarende SI-enhet heter Newtonmeter, oppkalt etter en ikke ukjent engelsk fysiker Sir Isaac Newton. Faktisk tok det ikke mange år før folk flest ble fortrolig med å bruke Nm som enhet for dreiemoment. Så derfor sier vi altså som oftest i dag at en motor yter eks. 480 hk og har et dreiemoment på 2300 Nm. Antagelsesvis tror veldig mange at "hestene" eller kW kom først og dreiemomentet etterpå.

Det har vært tradisjon å vektlegge effekt på bekostning av dreiemomentet, men det er faktisk dreiemomentet som kommer først. I hvert fall er det dreiemomentet motorprodusentene måler når de skal angi hvor stor effekt en motor har.

Effekten i kW er nemlig en funksjon av dreiemomentet i Nm og turtallet på motoren. Effekten i kW blir altså regnet ut på basis av dreiemoment og turtall, ikke målt. Motorfabrikken måler dreiemoment i Nm ved alle slags turtall over hele turtallsskalaen og får da fram en dreiemomentskurve på motordiagrammet. Deretter går man inn med formler og regner ut effektkurven.

Nettinfo. ;


« Tilbake